27. januar ga Torgeir Waldemar ut noe pressen kalte «allerede årets album» i eget navn. Syv uker senere kom han og resten av The Devil And The Almighty Blues, og pressen svarer: «Allerede årets rockealbum». 

​

I The Devil And The Almighty Blues trakterer Torgeir Waldemar gitar sammen med produsent Petter Svee bak vokalist Arnt O. Andersen. Disse tre spilte også sammen i The Goo Men. Siden den gangen er de blitt noe av et indie superlag sammen med trommis Kenneth Simonsen, kjent fra Shit City og Dogs, og bassist Kim Skaug, som samtidig er plateaktuell med The Good The Bad And The Zugly.

​

Sammen har de funnet fellestrekket for sjangrene de trives i. På en side skal vi tilbake til noe opprinnelig. Da Led Zeppelin og Black Sabbath slo igjennom, låt de mer enn noe annet som hard og brutal blues. At de skapte manende, deliriske, rent av euforiske musikkopplevelser tilskrives gjerne inntak av såkalte psykedeliske medikamenter. Men det er musikken som skulle vært på blå resept.

​

Inspirasjonskildene er tydelige, men bandets dyktighet, nærvær, spilleglede og litterære rammer skaper kompromissløs egenart. Disse musikerne gir mye rom til hverandre i lydbildet, men kan også møte deg som en massiv vegg. De blander en hard metall-legering steinere enn stoner, blåere enn blues, vesten for western og syd for sørstatsrock.

​

Albumets seks låter har varighet på mellom 5 og 11 minutter, og det er nok mest konsertgjengere og folk som spiller et instrument eller fem selv som finner lykken i slike lange utviklinger, altså «progressjoner» som i «progressiv rock». Men mange kan ha hjelp i å «se» det som en film; The Devil And The Almighty Blues må være Quentin Tarantinos drømmeband.

Albumet II er spilt inn i Ocean Sound studio på Giske utenfor Ålesund, og utgitt på et lite plateselskap fra Tromsø. Samtidig utgis det i Europa av tyske Stickman Records. The Devil And The Almighty Blues har vært på turné nede på det europeiske kontinentet de siste ukene.

​

Bare to måneder etter slippet må norske Blues For The Red Sun ut med andre opplag av herligheten på vinyl for det skandinaviske markedet. De har valgt å gjøre det med rød vinyl. Dermed blir begge utgavene unike, ikke bare nye opplag, men hver sin unike “limited edition” med desto høyrere annenhåndsverdi.