Forventninger kan lett ødelegge både filmopplevelser og musikkopplevelser. Man danner seg lett et tydelig bilde av lyden av en så omtalt artist som Fay Wildhagen, og fallhøyden er nødt til å gruse førsteinntrykket. Den som har ører får se: Dette er blitt Beretningen om en avlyst skuffelse.
Det er lett å lese seg døv på adjektiver som «banebrytende», «makeløst», «frikst pust» og «annerledes» når det gjelder Fay Wildhagen. Når man føler seg hjemme i dette lydlandskapet, oppleves det som en skuffelse, en helt unødvendig en.
Gjenkjennelse er kraftig kost for den menneskelige fatteevne. Fay Wildhagens andre album, Borders, har kvaliteter som tidlig avslører en musikkopplevelse som vil vokse.
Estetisk
Etter bare én full-lengdes Fay Wildhagen-opplevelse, har likhetene med Highasakite og Maria Mena fått noe overhånd. Når jeg går til Borders på ny, avkles åpningssporets keltiske estetikk; jeg føler meg ikke lenger som en hobbit ved Mordors porter av “When I Let Go”.
FAY WILDHAGEN — Borders (There’s No Borders In The Sky)
(VINYL) (Digital)
POP, DREAM POP, SINGER SONGWRITER
Slipp: 21.09.2018
Band: Fay Wildhagen (vokal, gitarer, trommer, trommeprogrammering, synthesizere, sampling, piano, bass, programmering, elektronikk), Kristoffer Lo (flygeltrombone, baryton-gitar, bass, kor, vibrafon), Markus Jägerstedt (synthesizere, piano), Nils Törnqvist (trommer)
Gjester: Øyvind Mathisen (trompet, synthesizere, trommeprogrammering), Ina Sagstuen (kor), Håkon Brunborg Kjenstad (ak-gitar), Sunniva Lilian Shaw (cello), Thomas Dybdahl (ak-gitar, vokal), My Wilsberg (fiolin), Cathrine Egeriis Søndberg (fiolin), Karoline Vik Hegge (bratsj), Eivind Rossbach Heier (cello), Sturla Hauge Nilsen (trompet), Bente Rognsaa (horn), Christian Aftret Eriksen (trombone), Petter Kraft (saksofon)
Opphav: Fay Wildhagen, (1 co-) Thomas Dybdahl
Produsent: Fay Wildhagen, (co-) Tobias Fröberg
Studio: Tobias Fröberg (rec; Sandkvie Studio #3 Indieking, Visby S), Michael Hartung (mix; Propeller Music Division, Oslo), Morgan Nicolaysen (master; Propeller Mastering, Oslo), Kristoffer Lo, Fay Wildhagen (add.rec; Ulsåkstølen, Hemsedal; Øystein Grenis studio i Echo Park, Los Angeles CA USA; Olavshallen, Trondheim; Kristoffer Lo Studio, Oslo; Phat Cat, Oslo; feltopptak)
Cover: Johanna Siring (foto; Johanna Siring Studios), William Stormdal, Dag Solhaug Laska (artwork, layout; Bleed)
A&R: Mike Herbrik
faywildhagen.com — Bandsintown
•Management: Eivind Brydøy, Artist Vision
•Booking: Anita Halmøy Wisløff, Atomic Soul
•Promo: Mona Olsen, Warner Music Norge
•Utgiver: Warner Music Norge AS
•Label: Warner Music Norway
•Distribusjon: Warner Music
Fay Wildhagens likheter med Maria Menas stø-skjøre alt-stemme byr på ny lekenhet i “Leave Me To The Moon”, og er allerede vokst til en styrke av to tungtveiende årsaker:
Wildhagens tematiske idéverden skiller seg selvsagt skarpt fra Menas, slik at sammenligningens tyngende førsteinntrykk må vike for «ja takk, begge deler». Egenarten skinner virkelig når Warner-artisten Fay Wildhagen av ren indie-spirit får boltre seg med alternative-estetikk i vokalproduksjonen.
Assosiasjoner
På grusomt korte “Awake” truer gitarene med å stjele all oppmerksomhet, som de besnærende sær-afrikanske trillene vi ble kjent med først på Paul Simons Graceland i 1986. Fay Wildhagen klarer også å bruke slike gjenkjennelser til fordel for sin stemme og sitt budskap.
Her får tårn av rytmegitarer motstand fra naturinspirerte lydeffekter, som trekker med seg både assosiasjoner og egenart inn i lytteopplevelsen, særlig på tittelsporet, albumets lengste.
Brobygging
Når man først skjønner at her er Highasakite-musikere, sprekker også det spøkelset. Fay Wildhagen leker med kontraster, og introduserer oss for saksofonisten Petter Kraft, som hun pakker pent inn i silkebånd med kort til neste generasjon fra alle som setter pris på Jan Garbarek-estetikk.
Plutselig toner «låten» ut klang for klang, det er 50 sekunder igjen, og det er piano — helt piano.
Derfra og ut kan Fay Wildhagen tillate seg hva som helst. Sammenligningene må bare tre til siden. Det krever kanskje fire gjennomhøringer å komme dit, men belønningen er stor.