top of page
Anker1

Hilliard/Garbareks Officium ga en viss pekepinn. Oriental Winds Of The Baroque tar den helt ut. Disse våghalsene bretter ut hele musikkens grenseløshet i tid og rom. Og det er så svare enkelt.

Hva har norske feleslåtter og afrikansk blues til felles med barokkens storheter? På den ene siden, alt, på den andre: Hvilke storheter? Bach, Händel, Vivaldi og Monteverdi var superstjerner, men under historikernes store linjer var det en underskog.

 

Før Mozart gjorde partituret, de flate lydløse notearkene, til frontfiguren i bandet, hadde musikken en bred undergrunn. Det var en indie-scene full av alternartivebarock, jazz, blues, med improviserende musikere og låtskrivere, som aldri ble løftet fram i den klassiske perioden. Det meste av det er fremdeles sortert som «folkemusikk».

 

Musikk og folk

Og folkemusikk, det er noe folk flest i Norge forbinder med traust og sørgelig felegnikking. Hva slags musikk er det folket har som sin i dag? Pop? Rock? Rap? Techno? Jazz? Blues? Impro? Stopp en halv — tenk en gang til — la tanken synke inn — ikke sant? Nettopp: folk pluss musikk!

Og hardingfela, den er et spennende europeisk barokkinstrument!

 

Det er konteksten, dens enorme rom for misforståelser og fordommer, og et par av dens paradokser som spiller inn når man lar seg utsette for noe så lekent og heftig som Oriental Winds Of The Baroque.

Tidsreiser

Allerede fra første spor blir en vitne til et reisebrev. En rytme mange forbinder med irsk bodhran får selskap av en klar saksofon, før Kouame Serebas stemme utfordrer fordommene for både vestafrikansk og nordisk tonalitet.

(artikkelen fortsetter under videoen)

ORIENTAL WINDS OF THE BAROQUE

Rolf-Erik Nystrøm | Nils Økland | Elisabeth Holmertz | Kouame Sereba | Jesús Fernández Baena

(CD) (Digital)

 

KLASSISK, BAROKK, TIDLIGMUSIKK, WORLD (EURO, AFRO,

NORGE, ØSTEN), BLUES, JAZZ, SAMTIDSMUSIKK, IMPRO

Slipp: 29.03.2019

Band: Rolf-Erik Nystrøm (alt-saksofon, sopranino-saksofon), Nils Økland (hardingfeler, fioliner, viola d'amore), Elisabeth Holmertz (sopran), Kouame Sereba (vokal, duduk, perkusjon), Jesús Fernández Baena (teorbe)

Lokal aktualitet: Lørenskog, Haugesund, Sverige/Oslo, Elfenbenskysten/Oslo, Spania

Opphav: Rolf-Erik Nystrøm, Nils Økland, Elisabeth Holmertz, Kouame Sereba, Jesús Fernández Baena, Francois Couperin (1668-1733), Nelson Da Rabeca (1941-), Tarquinio Merula (1595-1665), Diego Ortiz (1510-1576), Andrea Falconieri (ca. 1580-1656), Franz Ignaz Heinz Maria Von Bibern (1644-1704), Luys De Narváez (ca. 1500-ca. 1555), Claudio Monteverdi (1567-1643), Ennemond Gaultier (1575-1651), Ragnar Vigdal (1913-1991)

Produsent: Erik Gard Amundsen

Studio: Sofienberg kirke, Oslo; Erik Gard Amundsen (edit), Audun Strype (balanse)

Cover: Martin Kvamme (design), Geir Dokken (foto), Christopher Haanes (kalligrafi), Rolf-Erik Nystrøm (liner notes), Beryl Foster (oversettelse)

Støtte: Fond for utøvende kunstnere (FFUK), Fond for lyd og bilde (Kulturrådet), Riksscenen

A&R: Erik Amundsen

•Management/Booking: (egen)

•Promo: Erik Amundsen, Simax Classics

•Utgiver: Grappa Musikkforlag AS

•Label: Simax Classics

•Distribusjon: Musikkoperatørene (fysisk), Orchard (digital)

Video
Galleri

Rolf-Erik Nystrøms saksofon lar seg rive med. Plutselig tar gamle Francois Couperins sarabande over i umiskjennelig barokk stil. Sakte glir 1600-talls-dansen over i moderne europeisk jazz, før Sereba/Nystrøms komposisjon tar over, nå med Nils Øklands hardingfele som takoppheng. Det gynger.

 

Pendler

Kartet stopper ikke der. Fra å svinge nord/sør i første spor, skifter pendelen til øst/vest: En ballade fra Luristan, midt i det gamle perser-riket, fravrister våre grenseganger all ensretting. Den klassisk skolerte sopranen Elisabeth Holmertz lamenterer som et ankerfeste i mange av våre instrumenters opprinnelsesstrøk. Tid og rom rystes!

 

Nystrøm bruker saksofonens klaffer som perkusjon, og vrir tonen til den ligner orientalsk duduk. Saksofon uten munnstykke gir japanske og egyptiske overtoner. Av og til er jazzinstrumentet saksofon umiskjennelig.

 

Innovasjoner

Man vil forvente at en spanjol på det barokke lutt-instrumentet teorbe skulle representere et trygt rotfeste i barokken. Delvis får man rett, men også overraskelser: Jesús Fernández Baena går lenger enn vi er vant til fra selv Rolf Lislevand. Her driver musikerne hverandre fram som solister, som akkompagnatører, som band, som kompetansesentre, og som innovatører.

 

Samtidig som Oriental Winds-ensemblet sprenger grenser, makter de å holde hele denne verden sammen. Det er improvisasjon og samspill som har definert og modifisert instrumentene på sin vei, også stemmebruk og rytme som lange slekter av musikalske identiteter.

 

Opplysning

De har improvisert fram en verdensmusikk uten grenser, men med mange opphav og mellomstasjoner som tonefølge. Det er den europeiske, særlig nordiske jazzdefinisjonen; en møteplass der antatt adskilte musikkformer skaper intuitive helheter. Samtidig jages all nærsynthet ut av klassisk-hyllenes distinksjoner.

 

Barokk er ikke tidsbegrenset, det er ikke tidsånd, men musikkens ånd — tidløs og grenseløs. Jazz og rock er laget av en menneskelig skaperkraft og samvirketrang, som kan beskrives som barokk. Og den orientalske vinden, hvilken orient kommer den fra? Soloppgangens land? Vinden lages ikke øst i verden. Den lages av solen der ute i verdensrommet. Den som har ører skal opplyses.

 

Utover at det hele lyder eventyrlig, må i tillegg Oriental Winds Of The Baroque være et av tidenes viktigste album med akustisk musikk. En fordel med klassiske plater, er at det følger med ekstra kunnskap og spennende tanker i heftets liner notes. Uten å gå for dypt, imponerer Rolf-Erik Nystrøm med spennende innføring i platas musikkhistoriske geografi.

bottom of page