De var der da jazzrock ble, acid jazz, deretter soul-pop, og til slutt RNB. Når trendene er tilbake, er det norske D’Sound som kan dem.
På 1980-tallet flatet funken fra USA ut, mens den nye britiske jazzen ble pop. I overgangsfasen gjorde norske Lava og islandske Mezzoforte påtakelig suksess i både UK og US. Parallelt gjorde Level 42 basshelt til hovedfokus, mens Shakatak gjorde korister til dansegulvfyllere.
Rundt 1990 kom mer funk inn i den britiske jazzpopen, og acid jazz var et faktum. Sikreste kort på diskotekene var The Brand New Heavies og Incognito. Sistnevnte har holdt på jevnt og trutt, mens Heavies og Shakatak i år har kommet med nye plater for første gang på et titall år. I høst har altså Lava og D’Sound fått nytt liv, blant annet på vinyl.
Påtakelig spilleglede
På en side har Kim Ofstad og Jonny Sjo holdt på grepene som redefinerte radiomusikk i Norge i 1996 med debut-singelen “Real Name” og albumet “Spice Of Life”. På en annen side har de absorbert en enorm bredde av mellomtidens utvikling innen funk-sjangre.
D’Sound forener uttrykk mange har forlatt på «lovende»-stadiet; Der Incognito langt på vei skåret høyst på forutsigbarhet, der MeShell N’degéOcello gikk litt tom i løpet av et eventyrlig debutalbum, der har D’Sound anno 2019 vært tro mot all energi, coolness og ren skjær spilleglede i spennet mellom teknikk og stemning.
Debutanter om igjen
Som albumopplevelse står Unicorn i fare for å bli forlatt av mange før det blir interessant. Det er stor fordel for en lytter å spille et musikkinstrument, da er veien kort både til interessant og inspirerende.
Den største bøygen er all viljen som ligger i framstillingen av albumet. Unicorn er blitt til i mange trinn, deriblant et besøk i Melodi Grand Prix, samt med et par nikk til bandets store målgruppe i Indokina. Også den nye vokalisten, Mirjam Omdal, har gått gjennom mye utvikling i løpet av innspillingen av Unicorn.
Forsprang
Det blir en utfordring for lytteren å slippe sitt fokus bort fra de nasale vokal-idealene Omdals generasjon er påført. Her blir faktisk D’Sound en redning. Det er noe vi kommer til å få mye glede av etter hvert som Omdals duo Nuja, sammen med herværende gjestemusiker Magnus “Magnify” Martinsen, kommer på banen.
Redningen består blant annet i to ting de fleste «tidsriktige» pop-prosjekter styrer unna: Trommer (instrument-typen) og bass (sånn med strenger). Det er jo det bandet D’Sound består av. Det var faktisk ganske uhørt allerede i 1996, da trenden var å programmere seg vill og kalle det “drum & bass”. D’Sound har på det viset hatt et forsprang i alle årene siden, og nå svinger pendelen tilbake — langt tilbake.
(artikkelen fortsetter under bildevisningen)
D’SOUND — Unicorn
[VINYL] [CD]
POP, FUNK-POP, ACID JAZZ
Slipp: 06.09.2019
Band: Kim Ofstad (trommer, perkusjon, vocoder, keyboards), Jonny Sjo (bass), Mirjam Johanne Omdal (vokal)
Lokal aktualitet: Trondheim, Molde, Siljan TM/Stange HM, nå Oslo
Gjester: Martin Kleveland (keyboards), Magnus Martinsen (keyboards, gitarer), Kristian Sæland (keyboards), Armi Millare (vokal), Bernt Rune Stray (gitarer, keyboards), Stein Austrud (keyboards), Tora Dahle Aagård (gitarer), Arnetta Johnson (trompet), Adrian Jørgensen (vokal, gitar)
Opphav: Kim Ofstad (45th & 3rd Music Publishing Inc./Sony ATV Music), Jonny Sjo (Daworks Music Publishing), Mirjam Omdahl (Daworks Music Publishing), Martin Kleveland (45th & 3rd Music Publishing Inc./Sony ATV Music), Magnus Martinsen (Daworks Music Publishing), Kristian Sæland (Make Music Publishing AS), Armi Millare (Daworks Music Publishing), Bernt Rune Stray (45th & 3rd Music Publishing Inc./Sony ATV Music), Adrian Jørgensen (Rai Rai Publishing)
Produsent: Kim Ofstad, Jonny Sjo, Martin Kleveland, Magnus Martinsen, Kristian Sæland, Bernt Rune Stray
Studio: Jesper Vestegaard (mix, master, Vivid Music, DK), Lasse Joen Sørensen (mix, master), Magnus Martinsen (mix, Magnify, Oslo), Richard Lowe (mix, Little Hill Studios, Oslo), Morgan Nicolaysen (master, Propeller Mastering, Oslo), Christer George (mix, MixedByGeorgie, Oslo), Chris Sansom (master, Propeller Mastering, Oslo), Bernt Rune Stray (mix), Kim Ofstad (mix), Jonny Sjo (mix), Bjørn Erik Pedersen (master, Whiteroom Studio, Asker)
Cover: Roar Vestad (foto), Christoffer Krook (foto), Kristian Dale (foto), Marie Noreger (foto),
Jørn Dalchow (design, daWorks, Oslo)
Støtte: Fond For Lyd Og Bilde (Kulturrådet)
A&R: Jonny Sjo
•Management: Jonny Sjo, D’Sound DA
•Booking: Kim Norbæk, Nordic Live
•Promo: Jørn Dalchow, Daworks Records
•Utgiver: D’Sound DA
•Lisensiert til: Daworks Entertainment Ltd
•Label: daWorks
•Distribusjon: Cameloso AS (fysisk), Ingrooves (digital)
Forskjell på CD og vinyl:
-
Vinylen har 11 spor, mens CD og streaming-versjonen har 15.
-
Tilleggene er fire bonus-spor, noe som ble en utbredt tradisjon på CD-versjoner av britiske album med denne musikkstilen og lignende fra 1985 til vinylen begynte å forsvinne i 1990.
-
Albumets lengste spor, "Powerful", er flyttet to plasser ut i rekkefølgen på vinylen, slik at den er nummer to på side B. Dette er gjort av plass-hensyn, da lengre spilltid på side A ville krevd trangere, og dermed skjørere riller.
-
Dermed avsluttes side A av mye kortere "Mr. Unicorn", slik at det ikke blir
-
Side B starter med instrumentalen "Slow & Hard", hvilket høyst sannsynlig skyldes en misforståelse, siden "Powerful" starter med lyden av en stift som senkes på en støvete gammel vinylplate.
-
Bonussporene er alternative versjoner av to låter som er med på vinylen, mens resten er to forskjellige versjoner av “Join Me In My Head”, som ikke er med på vinylen.
Post RNB
Unicorn starter som et Earth Wind & Fire-album anno 1980, om enn med alt for få blåseinstrumenter. Med Kim Ofstad og Jonny Sjo i hus, er det ingen som tar skade av mer fokus på trommene og el-bassen enn på hornseksjoner, strykeorkester, kor, synther og programmering.
Albumets høydepunkt finner vi der Mirjam Omdals modning og slepen nu-soul/post-RNB møter feiende frisk acid jazz i “Powerful”, en låt som samtidig er både albumets lengste spor, og to litt for korte låter.
CD-tradisjoner
At vinylen ikke har med fire av sporene man finner på CD- og streaming-utgavene av albumet, oppleves ikke som noe problem. Det er som å sammenligne LP og CD fra albumene Scritti Politti og Curiosity Killed The Cat kom med midt på 1980-tallet: CD-ene hadde med maxi-singel-versjoner, re-mikser og B-sider som bonusspor.
Alternative versjoner er interessant nok digitalt. Et par av bonussporene kunne kanskje fortjent en maxi-singel på mer enn 6 tommer. Det viktigste med CD-en er imidlertid Tyskland, Japan, Korea og Indokina. D’Sound — Unicorn er med andre ord et norsk album vi kan både nyte lokalt og være stolte av globalt.
D’SOUND — Unicorn
[VINYL] [CD]
POP, FUNK-POP, ACID JAZZ
Slipp: 06.09.2019
Band: Kim Ofstad (trommer, perkusjon, vocoder, keyboards), Jonny Sjo (bass), Mirjam Johanne Omdal (vokal)
Lokal aktualitet: Trondheim, Molde, Siljan TM/Stange HM, nå Oslo
-
D’Sound ble lansert som PolyGram Norges største satsing sommeren 1996 med singelen “Real Name”.
-
Kim Ofstad og Jonny Sjo var allerede anerkjente studiomusikere på trommer og bass, særlig i jazzkretser.
-
Vokalist Simone Larsen fra Volda ble akseptert momentant som et stort funn.
-
“Real Name” redefinerte radiopop, og D’Sound ble inn-begrepet på radiomusikk i Norge.
-
D’Sound ble umiddelbart jazzfestivalenes store pop-favoritt.
-
Halvt tyske Simone Larsen ga D’Sound et ekstra hjemmemarked, som til overmål var verdens tredje største musikkmarked (etter USA og Japan).
-
Simen Eriksrud ble etter hvert fast keyboardist i bandet, og senere gift med Simone Larsen.
-
Som låtskrivere og produsenter stod paret Eriksrud bak foredlingen og slagkraften til Donkeyboy i gjennombruddsåret 2009.
-
De siste fem årene har Simen Eriksrud fått mer enn nok å gjøre som halvparten av SEEB sammen med Espen Berg.
-
Våren 2018 sluttet også Simone i D’Sound, en nyhet som ble sluppet med lanseringen av singelen “It’s Just Me”, der Mirjam Omdal var gjesteartist.
-
Siden har Omdal etablert seg som fast medlem, og D’Sound er på ny en trio med innleide folk på gitarer og keyboards, deriblant andre halvpart av Omdals duo Nuja.
•Vinylen har 11 spor, mens CD- og streaming-versjonene har 15: