Lahestan åpnet kveldens bakgårdskonsert på Kulturhuset Hausmania i samarbeid med FNS. Helt rett sted og klokkeslett for elektronisk noise impro med sammensmeltning av ytterpunktene industrial og ambient.
Sola skinner mellom tropevarme skyer i skråningen ned mot der Akerselva svinger nordover. Oslos konserter foregår i skyggen av Tons Of Rock på Ekeberg, men bakgårdskonsert på Hausmania er alltid alternativt. Denne lørdagen er det kulturhus med lave skuldre og kortbukser — og musikk uten haspede båser.
Først ute er Aleksander Haugens elektroniske moduler og bokser, nærmere bestemt enmannsbandet Lahestan. Han har med seg FNS, altså Fredrik Ness Sevendal, som bruker gitar til å lage lydene med.
Impro Visjon
Det kalles gjerne teknologisk musikk og elektronmusikk, som begge sorterer under samtidsmusikk. De rock-orienterte omtaler det som grind og noise, altså støy. I begge leire, pluss den åpne enden av jazz-miljøet, sier man "impro" — en forkortelse for "improvisasjon", eller snarere "total-improvisasjon". Der har Norge vært i front de siste 20 år, og plateselskapene Rune Grammofon, Sofa og Hubro har gått foran.
Progkjeller Bakgårdskonsert
Lahestan — Electrond — Glutton — Dromedar
Lørdag 29.06.2019
LAHESTAN (Oslo): Aleksander Haugen (elektronikk)
FNS (Oslo): Fredrik Ness Sevendal (gitar, effekter)
Aktuelt album: Lahestan & FNS — Wooden Eye (17.03.2018)
Label: Naturecord
Tidal* — Deezer — Spotify — Apple
*delt opp på Tidal: Lahestan & FNS
Lahestan: Soundcloud
Facebook — Instagram — Twitter
FNS: Hjemmeside — Soundcloud
Facebook — Instagram — Bandcamp
Sted: Kulturhuset Hausmania, Oslo (Facebook-event)
Arrangør: Progkjeller (Facebook — Instagram) og Sørkomfort
Helt siden noen skrudde på strømmen, har folk latt seg fascinere av elektriske måter å lage og forme lyder på. Forløpere til synthmodulene er eldre enn elektrisk gitar. Både Theremin og Moog-moduler og deres arvtagere har i dag solid fotfeste i samtidsmusikk, impro og i progressive rock.
Sært bra
Tilgjengeligheten har skutt i været de siste par tiårene, både størrelse- og prismessig, og den lydlekne musikken appellerer til stadig flere i vårt vidåpne interaktive mediebilde. Det tåler med andre ord dagslys, som det får i fullt monn tidlig denne varme lørdagskvelden.
Aleksander Haugen har tilhørighet på jazz-siden, men det er helt uvesentlig for uttrykket Lahestan & FNS leverer. Det er i utgangspunktet fryktelig sært å se på, og det utgjør faktisk en tiltrekningskraft.
Men maskin
Det som skjer på scenen ser ut som definisjonen på «eksperimentelt». Det høres ut som selsomme drømmer som Brian Eno og Holger Czukay kan føle seg hjemme i. Egentlig er det mer likt Audun Kleive/Jon Ebersons klassiker Music For Men And Machines (Curling Legs, 1992), samt en rekke årganger av Supersilent.
I all fred og fordragelighet blir vi vitne til at to motstående krefter kriger i lydbildet: På en side truer et tydelig beat med å tre klart fram, mens det takles skulder mot skulder av en parallelt hamrende sitrende statisk strøm.
Assosiér
Selv om de to album Lahestan og FNS har laget sammen er tilgjengelige, er det musikk som bør oppleves live. Og ja, det er musikk. Den mest kommersielle ambient-musikken fokuserer på etterligning av naturlyder, men vi har en mer rockete variant.
Lahestan & FNS sender assosiasjonene mer i retning industrilyder, som for eksempel en byggeplass. De vinner ‘industrial’ over som tilleggsbetegnelse på ambient-sjangren.
Trance
I bunnen hviler en tradisjon som forbindes med utfolkmusikk, og som utgjør den egentlige ‘trance music’. Den skaper, gjenskaper og omformer toner og stemninger fra samme kilde som har formet sørsamisk joik, mongolsk strupesang, australsk didjeridoo, indisk shruti-boks og munnharpe.
Her åpner elektronikken uendelig mange nye muligheter. Lahestan & FNS takler utfordringen med å finne et register som er snevert nok til å sette spor.
Alle konserter dette arrangement:
